I fjor måtte Bedriftenes dag avlyses på grunn av koronasituasjonen og Vekst- og nyskaperpris ble derfor delt ut digitalt. I år kan endelig det fysiske arrangementet gjenopptas, og i år som andre år har juryen valgt ut tre bedrifter som kandidater til den gjeve utmerkelsen. Tema for årets konferanse er «Survival of the Greenest». Juryen består av følgende personer: Banksjef i Skudenes & Aakra Sparebank, Alf Inge Flokketvedt, næringssjef i Karmøy kommune, Per Velde, direktør i Kopervik Group, Kristine Skeie og markedssjef i Gasnor, Svein Sund. En av de nominerte er Seagarden.

Skrevet av: Ole Johannes Ferkingstad

VEKST- OG NYSKAPERPRISEN: Helt siden 1997 har Seagarden AS eksistert, men veien til toppen har vært lang og kronglete. I 2010 tok selskapet imidlertid en retning som skulle snu trenden og pilene peker nå oppover.

Seagarden er en stor produsent av marine ingredienser og eksporterer sine produkter til over 70 ulike land. Store og mellomstore multinasjonale selskaper kjøper Seagarden sine produkter og bruker disse produktene som komponenter inni blant annet matingredienser, og kosttilskudd. Seagarden har en bærekraftig forretningsmodell som bruker reststoffer etter fiskeindustrien som råvarer, og lager høykvalitets produkter til menneskelig konsum basert på dette.

Daglig leder i selskapet, Rune Paulsen, er glad for posisjonen selskapet begynner å sette seg i verdensmarkedet. Tilstede er også Inger Karin Damm, Key Account Manager for Branded Products & Private Labels og Lucyna Filipek, Quality Assurance Manager. 

– Etter flere år med trang økonomi, ble det gjort store grep i 2010, som har utviklet oss til et selskap vi er stolte av å være i dag. Vi har bygget opp en fabrikk for produksjon av marine pulver som vi selger som ingrediens til for eksempel buljonger, supper og sauser. Ingrediensen kan for eksempel være smaken i en nudlepakke med reker eller i en fiskesuppe. Vi har også en produksjonslinje som produserer helsekostprodukter, som kollagen og fiskeproteiner. Det er denne kategorien som står for den største veksten sier han til Karmøy nytt og fortsetter.

– Det har vært en lang reise, og vi jobber hele tiden med produktforbedringer, nye produkter, og effektivisere drift og produksjon. Vi har egen FoU (Forskning og Utvikling) avdeling der vi tester og utvikler produkter selv, og det er her vårt kollagenprodukt som har bidratt sterkt til å gi Seagarden en eventyrlig vekst ble til i 2015. 

Etter en god vekst og vellykket kapitalinnhenting kunne selskapet gjøre et stort løft å bygge ut fabrikken som er lokalisert på Husøy. Neste år skal de bygge ut nok en gang, et bygg som skal bli 26 meter i høyden.

– Fra nå og ett år frem i tid kommer vi til å investere rundt 100 millioner. Vi har på få år gått fra 30 ansatte til nærmere 70 ansatte nå. Bare i år har vi ansatt 12 personer, i tillegg til at vi har ute syv stillinger som vi skal ansette før jul. Vi synes nominasjonen til Vekst- og nyskaperprisen kler oss godt, sier Paulsen til Karmøynytt.





OMVISNING: Da Karmøynytt var innom Seagarden onsdag fikk reporteren en omvising i fabrikk-lokalene. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Annerledes kosthold 

Men hvorfor får ikke nordmenn i seg nok kollagen? De forteller at det handler om endrede kostholdsvaner.

– Bevisstheten rundt kollagen og dens virkninger på helsen er noe man i Østen har vært opptatt av i flere tiår. De passer på å jevnlig tilføre kollagen gjennom kosten, mens vi her til lands spiser mer og mer ferdig- eller halvfabrikkert mat. Vi tar bort det fra maten som gir oss kollagen, som skinnet på kyllingen eller det å ikke spise hele fisken. Fra man bikker midten på 20-årene, avtar kroppens naturlige produksjon av kollagen, sier Inger Karin Damm til Karmøynytt. 

– Vi fikk mer av det før da vi lagde supper av kraft og hadde en skikkelig husmannskost. Det gjør vi sjeldnere nå, og vi kjøper gjerne en Grandiosa av halvfabrikater hvor det er mindre av disse næringsstoffene som vi tidligere fikk gjennom maten. Det blir færre og færre av de som bruker kraft i matlaging.

Damm påpeker at pulveret de produserer er noe flere har godt nytte av. Det er 90 prosent rene proteiner, og det skal være mange som bruker det som restitusjon etter trening.

Seagardens eget brand utgjør en liten del av den totale produksjonen. De lager også ferdige produkter til forbruker med kundene sine etiketter.

– Vi er i hovedsak ett business til business selskap. Vår største kunde i dag er en kunde som pakker for 400 ulike brands i hele verden. 

–  Hovedgrunnen til at vi har så stor etterspørsel etter våre kollagenprodukter er kvaliteten på produktene. De er rene, 100 prosent naturlige produkter, utviklet og produsert i Norge. Vi bruker råstoff fra bærekraftige fiskerier. Vi har alle nødvendige sertifiseringer på plass og opplever ingen begrensninger i markedet. Alle kan bruke våre produkter. Det er det som skiller oss fra andre som gjerne produserer kollagen fra animalske kilder. Det finnes mye av det på markedet, og det er det ikke alle som kan bruke. Muslimer for eksempel spiser ikke svin. De kan ikke ta et kollagen-pulver laget av gris for eksempel, sier Damm.


Foto: Svein Arne Kvamen



LAGER: Fra deres lager på Husøy sendes det varer ut til over 70 land. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Gjør fiskerester om til fullverdig mat 

Ifølge Paulsen skal bare 10 prosent av verdens kollagen kommer fra et marint opphav, hvor tre fjerdedeler kommer fra oppdrettsfisk i Asia.

– Vi er litt unike siden vi fokuserer på et opphav av villfangst, og bruker hvitfisk som et av våre råstoff. Det kan være alt fra torsk, som vi startet med, til sei og hyse som vi nå også bruker. Nå jobber vi med å lage kollagen basert på restråstoff fra laks og flyndre, som skal være klar for markedet på nyåret. Vi har stor etterspørsel og laks er jo populært, sier han. 

– Det er en kvalitetsvare det også, sier Damm som påpeker at det på grunn av høy etterspørsel kan være vanskelig å henge med produksjonsmessig.

Likevel har de klart å vokse gjennom korona-perioden, så noe rett må de ha gjort, tror de.

– Vi er i rett bransje, fordi vi har produkter som markedet vil ha, uavhengig om det er korona eller ikke. Spesielt da på kosttilskudd. Det er nok flere som har kastet seg på kosttilskudd, fordi de har hatt bekymringer i forhold til korona og ønsker å bli sunnere, forklarer Damm.

De er stolte over fokuset på bærekraft og muligheten til å lage noe ut av restråstoffer som tidligere ikke har blitt brukt som mat.

– Råstoffene vi bruker er av beste kvalitet og har høyt innhold av næringsstoffer som er bra for oss. Det som andre ser på som et restprodukt utvikler vi til fullverdig mat til mennesker, sier Lucyna Filipek

– Det er en bærekrafthistorie, påpeker Paulsen.

Grunntanken skal hele tiden ha vært et stort fokus på miljø, og at disse restproduktene fra industrien som ofte kastes kan bruke til noe.

– Det er kanskje det som har gjort veien vår litt kronglete, da det er få som har lykkes med dette. Markedet har vært større innenfor dyrefôr og det har vært en enklere vei å gå.

– Vi føler at vi virkelig har fått hodet over vannet og gir gass videre nå. Vi har veldig store ambisjoner for fremtiden.

Seagarden er også en del av i Aquabiopro-fit som er et EU-finansiert prosjekt som skal utvikle høykvalitets proteiner og bioaktive stoffer fra europeisk akvakultur, fiskeri og landbrukssidestrømmer for bruk blant annet innen helse.

Det er et samarbeid mellom 12 partnere fra 7 europeiske land. Partnerne inkluderer universiteter, produksjonsbedrifter og forskningsinstitutter. Sammen skal de finne ut hvordan man kan lage nye produkter basert på restråstoffene som kommer fra den marine næringen.

– Prosjektet har fokus på produksjon, utvikling og research og jobber blant annet med å finne en blanding eller et produkt som kan inneholde nyttige næringsstoffer, som kan være godt for forskjellige plager. Det er et spennende prosjekt som har vart i tre år nå som våre produkter er med på, sier Filipek.

Hvor kommer disse råvarene fra? 

– Det kommer fra fiskerne som fisker i Nord-Atlanteren i store og små båter. De leverer fangsten til land hvor den blir filetert, så får vi typisk skinn, rygg og avskjær-biter av fisken. Da er det gjerne litt ben som følger med, men vi lager jo et pulver hvor dette blir pulverisert.





RULLEBÅND: Fisk på rullebånd i alle former produsert av råvarer som tidligere ble sett på som avfall. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Fiskeriene Seagarden kjøper noen av råvarene fra er MSC sertifiserte, som er et miljømerke for fisk og sjømatprodukter. Merket garanterer at produktet kommer fra bærekraftig fiske. Det betyr at det er sporbart, og at det er ordnet forhold for alle og at fiskebestanden blir ivaretatt.

– Vi tar kun råstoff fra et fiske som er regulert, hvor det ikke er noe fare for overfiske. Vi er ikke superlokale på råvarer, men vi får kjøper en del reker lokalt fra K-fisk, Åkra Sjømat og Bokn Sjømat. Så kjøper vi krabbe fra Åkra sjømat og litt lakse- avskjær fra Bømlo. 

– Det er Nord-Norge det største volumet kommer fra. Der fiskes det veldig mye hvitfisk som vi trenger. Rett over nyåret begynner lofotfiske igjen. Da merker vi at det blir større tilgang til råstoffer, påpeker de.

Fjerner lukt og smak fra fisk 

Den viktigste grunnen til at de har lykkes innenfor helsekost-sektoren er at de har utviklet en egen metode som fjerner lukt og smak av fisk..

–  Vi kan også videreforedle mer enn bare skinnet fra fiske nå Det er også mulig å bruke fiskehode for å utvinne proteiner uten smak og lukt. Da kan man bruke dette proteinet som kosttilskudd  i en proteinbar eller proteinpulver for eksempel, sier Filipek.

– Det blir ikke noe suksess om det ikke har en nøytral smak. Ingen vil spise proteinbarer med lukt og smak av fisk, forklarer Filipek

Likevel jobber Seagarden med kortene tett til brystet og masse nytt utstyr er på vei inn. Som for eksempel nye filtreringsløsninger som i enda større grad skal fjerne lukt og smak i råstoff fra fiskehoder.

– I dag benytter vi i hovedsak skinnet, men i fremtiden kan vi benytte større deler  bruke alt og ha et mye større volum. Det gjør vi en stor investering på neste år, som vil gi oss muligheten til å firedoble produksjonen. Målet er å øke omsetningen med 100 million neste år og om to år er vi på en halv milliard, sier Paulsen engasjert.

Økt produksjon vil kreve utvidelse av fabrikken og her er forberedelsene begynt.  De kan berolige alle som bor i området på at deres økte produksjon ikke vil føre til økt lukt i området.

Hvordan foregår produksjonen av disse produktene? 

– Vi bruker kun fryste råstoff som fryses ferskt og blir levert til oss med båt eller bil. Vi har et mål om å øke andelen som kommer med båt. Ny grensekontrollstasjon på Husøy kan gi oss muligheter for å få inn mer råstoff sjøveien. Når vi sender ut varer til kunder i USA og Asia blir det meste sendt med containere i båt. Da er beliggenheten vår på Husøy gull verdt med god tilgang til verdens markedet til sjøs og med fly. 95 prosent av våre produkter eksporteres til rundt 70 land, og 80 prosent blir sendt ut med container,  sier de og erkjenner at det har vært en liten utfordring i disse tider hvor flere leveringer blir forsinket.

– Norge er et lite marked for oss. Når hele verden banker på døra vår så er det naturlig å sende det ut. Men det er en økning i Norge også, så plutselig kan vi øke 50 prosent her neste år, sier de.

Det forekommer ikke mye av foredling og eksport av mat ut av Norge. Det er dyrt å produsere her til lands, men Seagarden går mot strømmen, og har ingen planer om å flytte produksjonen ut av Norge.

–  Vi har til nå ikke vært så opptatt av å fortelle historien vår i Norge, litt bevisst på grunn av aktører med store midler i vår bransjen. Vi har holdt en lav profil for å kunne jobbe i fred og utvikle oss . Vi har frem til nå ikke ønsket å ha for mye oppmerksomhet rundt det, men fremover vil vi bruke historien vår i Norge aktivt, sier de.





NY TEKNOLOGI: Gjennom ny teknologi vil Seagarden sammen med samarbeidspartnere fjerne lukt og smak i fiskeproduktene. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Reisevirksomhet

Med flere kunder i utlandet er det naturlig at det blir litt reisevirksomhet på de som arbeider i Seagarden. Noe Paulsen erkjenner det har vært godt å få en liten pause fra i korona-perioden.

– Vi har en god kundebase med store internasjonale selskaper innenfor ingrediens-industrien og marint pulver. Vi kunne egentlig solgt mye mer enn vi produserer, men per nå holder vi igjen da vi ikke har muligheten til å ta inn nye kunder, selv om vi har lyst. Vi har forpliktelser til dagens kunder, men etter hvert øker produksjonen, så vi passer jo på at kunder som ønsker et samarbeid venter på oss, sier Paulsen. 

Egentlig skulle de vært på en stor messe i Las Vegas, USA nå, men det lot seg ikke gjøre på grunn av innreise-restriksjoner. I månedsskifte november/desember reiser de imidlertid på «Food and health Ingredients 2021»-messen som ligger i Frankfurt.

– Der er alle som har ingredienser å selge til business til business tilstede. Innkjøperne fra alle de store selskapene reiser til denne messen for å finne nye råvarer og nye leverandører de kan ta kontakt med for å opprette en kontrakt, sier Paulsen.

Det å møtes gir en helt annen dialog selv om det fungerer digitalt, sier Damm. 

– Grunnet korona har det vært lite kundebesøk den siste tiden. Flere av våre kunder som normalt besøker oss årlig for å gjennomgå våre systemer, har nå hatt revisjonen digitalt. Da er det en utfordring at de ikke kan få se fysisk hvordan produksjonen fungerer. Det fungerer ikke like godt via Teams og da er det mer fokus på dokumentasjon. Digitale revisjoner er nok kommet for å bli, men vi håper å få mer fysisk besøk fra kunder til neste år. Seagarden er FSSC 22000 sertifisert og dette er en høyt anerkjent sertifisering i bransjen.

Voksende stab og sosial arbeidsplass

Fremover vil de trenge flere arbeidsplasser og bidra godt til arbeidsmarkedet i Karmøy kommune.

– Vi kommer til å ansette folk hele veien. Selv om det ikke er en lokaleid bedrift er den lokal styrt og driftet.  Det er her vi har alt, og det er her på fabrikken det skjer. Både produksjonen, produktutviklingen, salg, kvalitetsavdeling samt økonomi er lokalisert her på Karmøy.

De kommer til å ansette lokalt, selv om noe kompetanse må hentes utenfra. Det er Lucyna Filipek fra Polen et godt eksempel på.



SOSIALT: Det er sosialt å jobbe i Seagarden og arbeidsplassen er stadig i vekst. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Trenden i andre fiskeribedrifter er mye utenlandsk arbeidskraft, forteller Paulsen. Vi håper jo at vi også fremover klarer å rekruttere nok folk lokalt.

– Her er det Haugalendinger som jobber. Det er en attraktiv arbeidsplass for mange som også velger å flytte hjem fra andre steder for å jobbe her. Vi kommer til å ha en kontinuerlig vekst av ansatte og har store ambisjoner. I tillegg har vi en avdeling på Senja og en søsterbedrift i Tromsø som også vil trenge flere ansatte i årene som kommer. 

– Det er Karmøy som vil være lokomotivet og hovedkontoret, fordi det er her all  kompetansen befinner seg og det er viktig å holde på den. Det at vi nå investerer 100 millioner i fabrikken medfører at vi vil ansette de beste hodene for å være med på veksten videre.

– Seagarden har også utviklet seg til å bli en viktig plass for lærlinger. Nå har vi fem lærlinger på huset, og det er viktig for kommunen. De er plassert både på vedlikehold, lager og produksjon. Det er litt nytt for oss dette med lærlinger, men det er noe vi kommer til å fortsette med. Her har de gode muligheter for videre jobb, om de er engasjert og jobber godt.

En annen viktig del for selskapet er å ha en sosial arbeidsplass hvor man finner på inkluderende ting sammen. 

– Vi har egne grupper som folk er medlem i, egne turgrupper som er fast på tur en gang i måneden og forskjellige tilstelninger, små og store arrangemnet som plutselig dukkerr opp uten at folk vet om det. Det er ikke så mye som skal til, men folk setter veldig stor pris på det som blir gjort.

– Det er et kjempegodt miljø her og veldig lite gjennomtrekk. Det har vært utfordrende å arrangere under korona, så det er deilig at vi igjen kan være sosiale på tvers av avdelinger og kan finne på gøye sprell. Vi har hatt mye ballonger og vi markerer alltid når noen har bursdag, uansett tall, sier Damm før Paulsen påpeker at han er spent på hvordan hun skal toppe fjorårets Halloween..

De skal også arrangere juleverksted for familiene til de ansatte og julebord. Det er viktig etter en periode med kohorter. Seagarden er i produksjon 24/7 så noen må jobbe, men Damm påpeker at de gjør det de kan for at også de som jobber skal få det koselig.

Ballonger og kake blir det også om de skulle vinne årets Vekst- og nyskaperpris.

– Vi måtte jo ha feiret den, men det er stas å være en av de tre nominerte også. Vi hadde selvsagt blitt enda mer stolt over bedriften og arbeidsplassen vår om vi hadde vunnet. Det er alltid gøy å vinne og det er flott at noen har lagt merke til selskapet vårt og de vi gjør. Spesielt når vi kanskje ikke har gjort så masse for å bli lagt merke til, men det er mye arbeid som ligger bak. 

– Vi har hatt en fin gjeng som har vært er i mange år. Det er ekstremt viktig for bedriften at vi har kunnet utvikle oss gjennom mange år og hele veien kunnet jobbe fremover. Vi har klart å ha tålmodige gode eiere som har latt oss jobbe i fred og ikke gitt opp. Det har vært viktig. Nå ser jo også de at dette er blitt en suksess, og at det er i ferd med å bli en kjempesuksess, så dette er en bedrift i vekst. VI har store ambisjoner og føler at vi kan sjekke under alle knaggene for nominasjonen, sier de.

Vinner av årets Vekst- og nyskaperpris annonseres under bedriftenes dag tirsdag 02. november.