I fjor måtte Bedriftenes dag avlyses på grunn av koronasituasjonen og Vekst- og nyskaperprisen ble derfor delt ut digitalt. I år kan endelig det fysiske arrangementet gjenopptas, og i år som andre år har juryen valgt ut tre bedrifter som kandidater til den gjeve utmerkelsen. Tema for årets konferanse er «Survival of the Greenest». Juryen består av følgende personer: Banksjef i Skudenes & Aakra Sparebank, Alf Inge Flokketvedt, næringssjef i Karmøy kommune, Per Velde, direktør i Kopervik Group, Kristine Skeie og markedssjef i Gasnor, Svein Sund. En av de nominerte er Olav Hauge «Haugen» kolonial.
Skrevet av: Ole Johannes Ferkingstad
VEKST- OG NYSKAPERPRISEN: I hele fem generasjoner har den velkjente kolonialbutikken ved Åkra barneskole i Åkrehamn vært i drift, og det med hele familien på laget.
Selv om det i dag er Karl Olav Melkevik som står som daglig leder i Åkrehamn-butikken, og søsteren Karoline Melkevik som butikksjef i den nyetablerte Kopervik-butikken, er fortsatt deres far, John K. «Melken» Melkevik engasjert og med på laget. Han er også bosatt i butikkbygget sammen med kona Jorunn Melkevik.
– Det ble startet i 1905 av vår familie. Det var noen som drev før oss, men jeg vet ikke hvem det var. Mine tippoldeforeldre kjøpte et konkursbo for 5000 kroner. Faktisk samme året som Norge ble fri fra unionen med Sverige. Da var bakeriet og forretningen i ett frem til bestemoren min og broren hennes overtok. Da ble bakeriet og butikken skilt ut i to selskap, hvor hun fikk forretningen og han bakeriet, forteller daglig leder Karl Olav Melkevik til Karmøynytt.
Konseptet er enkelt. En butikk med en kjøpmannsdisk hvor man får pakket varene i poser av de ansatte, kan kjøpe horn med fiskekaker, pizzahorn eller annen bakst, og et engasjert personale med hjerte for kundene. Et litt annerledes konsept i dagens Norge.
– Vi har egentlig holdt på med det samme hele veien, men i begynnelsen solgte vi alt mulig som likkister og bensin. Det har vi naturligvis snevret litt inn, og vi har ikke like stort vareutvalg lenger. Vi har kanskje spisset oss mer mot det å være en kolonialforretning kontra det å ha alt, sier han før han påpeker at selve etternavnet endret seg da bestemoren tok over på 1970-tallet da hun giftet seg med en Melkevik.
I 2001 tok John K. «Melken» over butikken og i 2004 begynte Karl Olav fast i butikken etter endt videregående skole.
Kjedebutikk
Gjennom 116 år har naturligvis butikken gått igjennom flere forskjellige faser, men hele tiden med familien på laget.
I 2017 valgte familien å bli en del av en kjede, rett og slett fordi de så muligheter for utvikling av butikken ved å gå inn i en kjede.
– Vi var hele veien med i Norgesgruppen, men uten en kjedeprofil i ryggen. I starten var vi litt skeptiske, men etter en del møter ble vi enige om å prøve oss i Nærbutikken siden man har mest frihet i den kjeden. Der var vi med i halvannet år, og så at det ikke var så skummelt som vi først trodde. Heller mest fordeler og mer hjelp med markedsføring og tilbud. Hjelpemidlene vi fikk gjorde det lette for oss, sier han og fortsetter:
– Vi var ikke lenge med i Nærbutikken fordi vi var for store til å driftes som en Nærbutikk, derfor ble det naturlig å gå over i Joker med flere bonuser og fordeler.
I 2019 gikk familien inn i Joker og startet samtidig opp med søndagsåpen butikk. Det har de ikke angret på. I dag er de blant topp to Joker-butikker i Rogaland, hvor de bytter på førsteplassen sammen med «Brustadbua» på Sola.
– Vi hadde egentlig tenkt lenge på å bli søndagsåpne, men så har vi vært usikre med tanke på erfaringer fra søndagsåpen butikk rundt juletider. Da var det ofte lite folk, men det er nok i sammenheng med at kundene ofte er på julehandel på større senter. Derfor kjørte vi først i gang med et prøveprosjekt, med meg og pappa som arbeidet på dugnad, for å se om det var lønnsomt. Da eksploderte det, forteller han til Karmøynytt.
NY PROFIL: De siste årene har «Haugen» gått igjennom store forandringer ved å få ny «Haugen»-logo og bli en del av Joker-kjeden. Foto: Ole Johannes Ferkingstad
Da «Haugen» valgte å holde åpen dagligvare på søndager, var de nemlig først ut på Karmøy med denne muligheten. Dermed har de også enn så lenge monopol på denne ordningen i kommunen.
– Vi måtte øke med bemanning relativt fort og nå har vi fire mann på jobb kontra to, og det er ikke bare vi som må jobbe på søndager lenger. Vi kan leie inn folk og det svarer seg. Hadde vi ikke gått inn i en kjede hadde det nok gått litt mer trått. Nå blir alt innen markedsføring gjort for oss og kommer i posten og på nettet av seg selv, forklarer han.
Utvikling
For Karl Olav er jobben i «Haugen» en livsstil som han trives med. Det blir ofte lange dager på jobb, både for han og resten av familien.
Derfor tok det ikke lange tiden før de valgte å satse på å åpne butikk nummer to i Kopervik tidligere i år. Forespørselen fikk de allerede da Spar la ned, men de valgte likevel å vente noen år før de tok sjansen.
– Vi følte det var litt tidlig da de akkurat hadde lagt ned. Men nå er Kopervik i full utvikling igjen, så nå følte vi oss klare. Da var timingen endelig god. Hadde ikke vi gjort det, hadde noen andre gjort det, sier han.
BUTIKKÅPNING: I august kunne endelig dørene til Joker Haugen Kopervik åpne med søster Karoline Melkevik som butikksjef. Det var ordfører Jarle Nilsen og Karl Johan Melkevik som fikk æren av å klippe snoren. Foto: Ann Margit Grønstad
Karl Olav forteller at planen med nok en butikk ikke har vært å stjele kundene fra dem selv, men at det kanskje ble litt for mye folk i Åkra-butikken på søndagene.
– Da orket ikke folk å komme inn for de så de lange køene. Spesielt under korona da vi bare fikk ha åtte i butikken. Med to butikker sprer kundene seg litt mer, og folk drar til den nærmeste søndagsåpne butikken. Det går bra både i Kopervik og i Åkrehamn.
Der ansatte du også søsteren din som butikksjef, hvorfor det?
– Det handler litt om å videreføre sjelen fra Åkra-butikken til Kopervik. Hun kjenner konseptet og er også en del av familien. Det er også mye som har blitt diskutert i samtalene med Joker. Så vi har egne avtaler med dem med brød fra familiebakeriet, Snørtland-varer og vi får beholde Krambu-stilen begge steder. Vi har hentet inn noen flotte ansatte der borte, men også noen fra Joker Haugesund slik at Karoline og de kan ta litt fra begge inn i butikken. Men det var jo også viktig at butikkene ikke var helt identiske. Det er et litt annet areal der borte.
Det at butikkene skiller seg litt ut fra en vanlig dagligvare-butikk, tror han bare er positivt i dagens marked.
– Det nytter ikke å skille seg ut bare på tilbud heller, du må liksom ha noe som folk har lyst til å komme igjen for. Den lille ekstra servicen. Mange sier jo de kjenner igjen den gamle krambu-stilen fra gamle dager, men vi ser også at unge liker den måten å handle på, sier han og påpeker at de derfor vil holde butikkene sine små.
– Vi kunne hatt større lokaler i Kopervik og det hadde jo vært gøy, men da ødelegger vi litt av denne Krambu-stilen. Samtidig som det er visse krav til å kunne ha søndagsåpne butikker med en butikk på 100 kvadratmeter.
ANSATTE: På Joker Haugen vil de ansatte yte det lille ekstra for kundene sine. Foto: Ole Johannes Ferkingstad
De ser imidlertid hele tiden mulighet for utvikling. Det tror han er bra for å hele tiden holde seg i takt med tiden.
– Den dagen du blir fornøyd med omsetningen og tingenes tilstand, kan vi bare legge ned, for da stopper utviklingen. Du må alltid jage etter nye markeder og ha lysten til det. Valgene vi har tatt i nyere tid har jo ført til enorm vekst, nå kan det være korona spiller litt inn, men samtidig er det nok noe vi gjør. Og ordet sprer seg jo slik at vi ikke bare leverer varer til private kunder, men også til fiskebåter og bedrifter. Jungeltelegrafen snakker nok godt om oss, sier Karl Olav.
Når de for noen år siden skulle fornye profilen sin fikk de Siv Tveit med på laget. Hun trakk frem viktigheten av å ha større fokus på «Haugen»-navnet.
– Vi er veldig nysgjerrige på hvor «Haugen»-navnet kom fra, men så også mulighetene for å bruke det navnet selv om Olav Haugen Kolonial juridisk sett er navnet. Da satte Siv i gang med arbeidet om å gi oss en ny profil og det nye skiltet. Det ble også nominert til Gullsilden. Og når vi gikk inn i Joker fikk vi lov til å fortsette å bruke skiltet, fordi de så posisjonen vi hadde og at det var en del av identiteten vår. Da ble det viktig for dem å ha dette skiltet i Kopervik også. Det hadde ikke jeg tenkt over, men prosjektleder for byggingen var klar på at det skulle opp. Det er en ren og enkel logo som passer ved siden av Joker-skiltet, så det er jo bare positivt for begge parter.
Nå har de også gått inn i «Too good to go» og «Throw no more» for å være med i kampen mot matsvinn.
– Det er kjempepositivt at det fokuserer på mindre matsvinn, og at folk forstår at man kan bruke mat som ikke er like fersk. Maten har jo ikke blitt dårlig selv om den går uten om noen dager eller samme dagen. Jeg er vant selv med å spise mat som snart går ut på dato, men jeg ser enkelte tømmer ut melka tre dager før fordi den snart blir gammel. Det er viktig at folk ser mulighetene – man kan fryse det ned eller bruke det med en gang. Det er positivt både for miljøet, men også for folk som ønsker en billig middag eller lunsj, sier han og fortsetter:
– Det vet jo aldri hva som er oppi posene, men kundene kan jo spare en del på det. Og ved at en dagligvarebutikk er med på dette gir det større utvalg i appene, kontra om bare bensinstasjoner og kiosker skal være med. Her kan du fort få en steik oppi posen. Samtidig er det ikke så mye jobb for oss, appene tar seg av bestillingen og vi pakker den, sier han.
UTVIKLING: Karl Olav Melkevik er stolt over utviklingen butikken har gått igjennom de siste årene. Foto: Ole Johannes Ferkingstad
Kjører ut varer til kunder
Det å jobbe så tett på familien er heller ikke noe familien har lagt nevneverdig merke til. Det har heller knyttet dem sterkere sammen som familie.
– Jeg synes at jeg og pappa funker godt sammen. Han er litt gammeldags, holder litt igjen og vil ha ting som det alltid har vært. Jeg er mer den som pusher ting andre veien for å utvikle, så er det ikke alltid mine ideer er lure og da er det greit at han holder litt igjen. Samspillet funker bra uten særlig mye krangling, men mange synes nok det hadde vært tøft å jobbe så tett med familie. Vi har reist på turer sammen på fritiden også, så vi blir ikke leie av hverandre. Vi er en nær og fin familie selv om det blir mye jobbsnakk. Vi har også lidenskapen for fotball sammen så det går ikke bare i butikk, forteller han åpenhjertig.
Ja, for dere har jo en egen hylle dedikert til Liverpool i butikken også?
– Ja, og det er jo pappas hobby som han synes er så gøy at vi lar den bli. Vi har egentlig ikke plass, men det er klart at det selger det også. Det er kanskje ikke det vi selger mest av, men i visse perioder før jul og farsdag selger det relativt godt. Men det er jo noe som skiller oss litt ut igjen siden det ikke er mange som selger det rundt her.
LIVERPOOL: Mellom skiltene kan man skilte et spesialdesignet Liverpool-skilt for å markere adressen. Fotballinteressen er noe annet familien dyrker sammen. Foto: Ole Johannes Ferkingstad
Noen dager kan Karl Olav bli lei, men samtidig ser han ikke for seg å jobbe med noe annet i fremtiden. Det er vanlig i livet, men til syvende og sist trives han kjempegodt.
– Heldigvis går det for over om jeg kjenner på tyngre dager. Men vi hadde en periode med et fryserom som røk noen ganger i løpet av ett år. Da ble jeg ganske frustrert, og når man må gjøre den samme jobben to ganger, har man ikke mye lyst til å fortsette. Men det ordnet seg det også og det ble jo bedre tilslutt, sier han og trekker frem menneskemøtene som en stor motivasjon:
– Jeg setter veldig pris på møtene med mennesker, i utgangspunktet har jeg ikke tid til å kjøre selv lenger. Men jeg kjører den ene bilen vår selv fordi jeg synes det er kjekt å komme ut å treffe kundene. Det er viktig å ha vise seg til kundene. Da får man også tilbakemeldinger fra kunder ansikt til ansikt. Vi tjener nok litt på at vi tar oss tid til kundene og ikke bare leverer å går.
En stor del av identiten til «Haugen» er nemlig å levere vare ut til kundene sine. Det er noe de har gjort hele tiden, men gjennom årenes løp har de gått fra en til tre biler.
– Jeg var med bestefaren min å kjørte nesten før jeg kunne gå. Så vi har alltid gjort det, men ikke i like stor skala som nå. Før kjørte vi bare til privatkunder rundt Åkra-området, men nå har det utviklet seg til at vi kjører hver dag, både til Haugesund og hele Karmøy. Så har vi faste avtaler med barnehager og bedrifter, så vi kjører jo til skoler og båter.
Derfor er det viktig for han å fortsatt kunne ta seg tid til levering.
– Særlig de eldre trenger den gode kundekontakten. De har gjerne ikke så mange de ser i løpet av en dag. Det er et høydepunkt for de når vi kommer for å levere varer, og vi føler vi gjør en god gjerning om vi setter av fem minutter hos dem. Vi yter litt ekstra der, og det setter de nok pris på.
Da pandemien kom eksploderte det i levering til kunder, men da så de også en endring i målgruppen.
– Da var det en del unge som satt i karantene som trengte tjenestene våre. Da kjørte vi jo døgnet på tamp for å få alt gjort fordi det ble så mye. Men jeg tenker at det er bedre vi sier ja enn nei. Det varer jo ikke så lenge og det gir jo en god omdømme til oss også. Det er fint å ta seg tid til kundene.
Karl Olav sa tidlig, da de bare hadde en bil og få ansatte, at han ville de skulle bli så store at de kunne ha to biler. Det var mange skeptiske til at de skulle klare, men magefølelsen til Karl Olav skulle vise seg å stemme, og i dag kjører de fem dager i uken, pluss til litt båter i helgene.
Samarbeidet med bakeriet i nabobygget er også bra.
– Vi er den største kunden deres og vi er rett ved. Så vi samarbeider tett og om vi har noen ønsker, er ikke de vanskelige å be. Det er ikke noe negativt at vi har skilt de i to selskap, fordi det kan jo være vanskelig om mange familier skal styre i ett. Det er søskenbarnet til faren min som drifter det, så eier pappa dette, mens jeg styrer, forklarer han.
UTKJØRING: Butikken har også egne biler de kjører for å levere mat til kunder. Bilen på bildet tilhører bakeriet i nabohuset som også er en del av slekten. De har et godt samarbeid. Foto: Ole Johannes Ferkingstad
Familie
For «Haugen»-familien er jobben livet deres, både som jobb og hobby, og han er glad for at familien har klart å holde butikken i familien i fem generasjoner.
– Jeg klarer liksom ikke å gå innom her uten å gjøre noe, selv om jeg man har ferie eller fri. Man tenker ikke over det heller. Jeg er litt glad for at jeg ikke bor rett overfor sånn som mamma og pappa gjør, men jeg bor jo ikke så lang borte, så om jeg skal på besøk til foreldrene mine er jeg først nedenom før jeg går opp. Og om vi kjeder oss på julaften kan det være vi går ned å jobber litt da også. Det er en livsstil.
Bestefar, Karl Johan Melkevik, er ikke lenger med i butikkens daglige drift, men han er like engasjert som resten.
– Hadde helsen hans vært bedre, hadde han vært her hver dag. Nå begynner han å bli litt skranten, men han er like nysgjerrig enda, følger voldsomt med og ringer hver dag. Han elsker kundekontakten, det er det kjekkeste han vet. Han ville egentlig ha sittet på en stol inne i butikken å snakket med alle som kommer inn, sier Karl Olav.
Nå håper han neste generasjon vil være med videre, men er klar på at dette ikke er noe krav.
– Min eldste jente på 12 år har begynt å snakke om det, men jeg skal ikke presse noen. Jeg vet hvor mye jobb det er, så jeg har ikke lyst til å prakke det på de. Det ble jeg heller aldri selv. Det var mitt eget ønske, og om det skal fungere må du ha lyst til det. Men jeg håper jo at de har lyst, slik at det kan gå videre i generasjonen og at det ikke stopper med oss.
BRØDRE: Kristoffer og Karl Olav Melkevik jobber tett sammen i bedriften. Foto: Ole Johannes Ferkingstad
Arbeidet de legger ned i butikken nå vil gjøre det lettere for nye generasjoner å komme inn, men å presse noen er ingen god stil. Det verste man kan ha er en jobb man ikke trives i, og han tror det hadde vært en helt annen historie om han hadde følt et press om å ta over familiebedriften. Slik har det ikke vært for de andre søsknene heller, forteller han.
– Man er nesten like mye på jobb som man er hjemme i et arbeidsliv og da skal man jo trives. Du må ha en jobb du har lyst til å gå til. Så får vi gjøre det vi kan for å snike litt inn her og der, men de får fullføre det de ønsker å gjøre selv, så kommer kanskje lysten etterhvert.
– Skal du pushe det videre og utvikle må du gjøre mer enn det som kreves. Det krever mer timer enn en vanlig arbeidsdag. Men det har jo funket i fem generasjoner nå, så det er ikke noe i veien for at lysten skal komme til de også, sier han.
I fjor ble de 115 år, men det gikk litt under radaren naturligvis. De planlegger likevel å markere 120 år når den tid kommer.
– Vi hadde jo et arrangement når vi ble 110 år i bakgården her, med gratis konsert, hamburgere, pølser, kaker og litt aktiviteter for unger. Så jeg tenker jo at vi lager til noe for å markere 120 år, men akkurat hva vet jeg ikke enda. Det var jo kjipt å ikke kunne feire 115 år siden det ikke er så mange bedrifter som blir såpass. Det er kjekt å markere sånne ting, sier han.
Hvordan reagerer dere om dere vinner denne prisen?
– Det er gjevt om vi vinner. Det er gratis reklame og man blir jo stolt. Man får igjen for det vi har gjort, og at vi har gjort noe bra. Det viser at noen liker det vi gjør, og det er jo en anerkjennelse. Det er en motivasjon til å stå på videre, og at vi vil fortsette å utvikle oss. Men det er andre bra konkurrenter også, så det er stort i seg selv å være en av de tre nominerte, avslutter Karl Olav.
Vinner av årets Vekst- og nyskaperpris annonseres under bedriftenes dag tirsdag 02. november.
0 kommentarer