Juryen for Vekst- og nyskaperprisen i Karmøy har valgt tre bedrifter som kandidater til utmerkelsen. Vinneren blir gjort kjent på Bedriftenes dag på Park Inn by Radisson tirsdag 30. oktober. De tre er den mekaniske bedriften Mecan på Husøy, Saga Subsea, som leverer servicetjenester til rederier og offshorevirksomheter, og fiskerederiet Cetus i Veavågen, som også har betydelige interesser på Husøy. Juryen består av næringssjef Per Velde i Karmøy kommune, salgs- og markedssjef i Gasnor, Svein Sund, direktør Kristine Skeie i Kopervik Shipping og banksjef Alf Inge Flokketvedt i Skudenes og Aakra Sparebank. Her presenterer vi Cetus.

 

Av Ådne Bratthammer

Cetus er et fiskebåtrederi i Vedavågen som i mange år har drevet pelagisk fiske (etter fisk på alle vanndyp) med flere forskjellige båter. De har drevet fiske i 30 år og har fornyet flåten en rekke ganger. Rederiet har fulle konsesjoner for to båter, har 25 mann i arbeid og har de siste tre årene omsatt for godt over hundre millioner kroner hvert år.

Veabuene Aleksander Vedø og Helge Olav Vikshåland er de to hovedeierne. De forteller at akkurat nå er det bare nordsjøtråleren «Vikingbank» som er i full drift, men de venter på at nye båten «Cetus» blir levert til våren. Den er kontrahert hos Fitjar Mek. Verksted, som bygger skroget i Gdansk i Polen.

Sjøuhyret i Vedavågen

Navnet Cetus har lite med Vea å gjøre.

– Det kommer fra gresk mytologi og er et stjernetegn som betyr sjøuhyre eller hvalfisk, så slik sett passer det godt på våre effektive fiskere om bord på båtene vi har hatt opp gjennom årene, mener Aleksander Vedø, som startet virksomheten for snart 30 år siden.

«Sander» kom først

I 1989 kjøpte han kjøpte en nordsjøtråler av Statens Fiskarbank og døpte den «Sander».

– Etter dagens forhold var det en liten båt, med lengde på 27 meter og med en lastekapasitet på bare 170 tonn. Tre år senere kom Helge Olav Vikshåland med, og vi har samarbeidet godt helt siden da.

«Sander» ble solgt i 1996 og en svensk fiskebåt med lastekapasitet på 430 tonn ble kjøpt. Den fikk det første «Cetus»-navnet. Vi solgte den til nye eiere på Bømlo i 2002. I dag heter båten «Mostein», forteller Vedø.

Det første nybygget

Cetus-rederiet har alltid vært langt framme med å ha moderne og effektive båter.

– I 2002 bygget vi ny båt på Karmsund Maritime Service.Også den fikk navnet «Cetus» og hadde en lasteevne på 600 tonn fisk. Den fikk vi i mange år gode fangster med. For tre år siden solgte vi den til Sverige og kjøpte samtidig «Traal» fra Skudeneshavn. Den kunne laste 1 000 tonn fisk, og ble solgt til utlandet i fjor høst, forteller Helge Olav Vikshåland.

Overtok «Vikingbank» og bestilte ny «Cetus»

Cetus har i omtrent ti år hatt et datterselskap som heter Pelagic. Det har også hatt

fullverdige fiskekvoter, og har de siste fem årene drevet «Vikingbank». Dette selskapet ble slått sammen med Cetus i 2017.

– Samtidig med fusjoneringen kontraherte vi ny båt i mai 2017 hos Fitjar Mek. Verksted. Den skal selvsagt hete «Cetus» og blir en topp moderne nordsjøtråler på 65 meters lengde og kan laste 1 500 tonn fisk. Dette blir en stor investering for oss; i overkant av 200 millioner kroner. Når den kommer i drift om et godt halvår vil vi ha to moderne nordsjøtrålere som kan fiske på to fulle kvotesett, sier Vikshåland.

Konsum- og industrifiske

Cetus-båtene fisker både til konsum og til industrivirksomhet, det vil si fiskemel og fiskeolje. Det pelagiske fisket dreier seg om Nordsjøsild og NVG-sild (norsk vårgytende sild), makrell og lodde.

Rederiet driver tråling etter bunnfisk som kolmule (en torskefisk) og tobis, som er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien, som er en åle-liknende bunnfisk. I tillegg tas det mye øyepål. Også den tilhører torskefamilien og brukes som industrifisk.

Vassild til fiskemat

– Båtene våre fisker over et stort område, helt fra den engelske kanalen i sør til Bjørnøya i nord, og til 250 mil vest for Irland. Vi må også nevne vassildfisket utenfor Træna. Vassild kalles også for hvitlaks. Den lever på dypt vann utenfor hele norskekysten og i fjordene. Den brukes mye i fiskeboller og fiskemat på grunn av lim-egenskapene. En god del selges til Egypt, der den blir spist under fastetiden Ramadan, forteller Vedø.

Fra makrell til NVG

For Cetus er sildefisket viktigst. Det foregår i Nordsjøen på sommeren og tidlig på høsten, mens NVG-silden fiskes både om vinteren og høsten. Akkurat nå er «Vikingbank» på makrellfiske ved Shetland og skal snart over på NVG-fiske på Smutthavet, 250 mil vest av Ålesund. Dette er i grenseområdene mellom Island, Færøyene og Norge.

Kjøles i isvann

«Vikingbank» kan laste 750 tonn fisk til konsum. Fisken pumpes om bord i flere tanker som er fulle med sjøvann nedkjølt til minus to grader. Tankene er alltid fulle, slik at båtens slingring ikke utsetter fisken for harde slag. Ved full last kan en tank inneholde rundt tre fjerdedeler fisk og resten isvann. På denne måten holder fisken seg flott i fire-fem dager, forteller Vikshåland.

Selges på nettauksjon

Her i landet har Norges Sildesalgslag enerett på omsetning av pelagisk fisk.

– Vi melder inn fangsten til sildesalgslaget, for eksempel at vi har 490 tonn makrell på «Vikingbank», hvor og når den er fanget. Så kan vi til en viss grad velge i hvilket område i Nord-Europa vi ønsker å selge fangsten. Det har litt med vær- og seilingsavstander å gjøre. Sildesalgslaget legger så fangsten ut på nettauksjon. I dette tilfelle ble salgsområdet avgrenset fra Egersund i sør og opp til Nordmøre. Denne gangen endte vi opp i Skudeneshavn, der Skude Fryseri fryser ned makrellen etter at den japanske kjøperens egne kvalitetskontrollører har godkjent fisken. Den pakkes i 20 kilos esker og merkes nøye med opphav og identitet, sier Vedø.

Bare to igjen på Karmøy

Nå er det bare to fiskerirederier igjen på Karmøy som driver med nordsjøtråling. Begge holder til i Vedavågen. I tillegg til Cetus, med båtene «Vikingbank» og «Cetus», er det Vea, som har båt med samme navn.

– I dag er det altså bare tre båter igjen. På 80-tallet var det hele 22 liknende fartøyer – bare på Vea. Alle de andre har trukket seg ut, og det er trist for fiskerimiljøet, sier Vedø.

Omstrukturering

Reduksjonen i antall båter har sammenheng med at det for en god del år siden var dårlig fiske med liten lønnsomhet. Det var for mange båter som kjempet om den samme fangsten. Kvotesystemet kom på 70-tallet og i 80-årene kom det kondemneringsordninger som gjorde at dårligste båtene forsvant. På 90-tallet kom strukturkvotene, som gjør at en reder kan kjøpe flere konsesjoner – eller fiskerettigheter – og legge på samme båt. Disse konsesjonene er blitt svært verdifulle.

– Nå er lønnsomheten blitt bra, fordi færre deler den samme kaken. Båtene våre kan nå fiske samme mengder fisk som fem-seks båter gjorde tidligere. «Vikingbank» vil for eksempel i år fange rundt 30 000 tonn fisk, sier Vikshåland.

Store investeringer

Han sier at fiskerettighetene er verdifulle, men på grunn av store investeringer og løpende utgifter er det viktig har en rimelig inntektsmessig tidshorisont. Den nye «Cetus» koster altså mer enn 200 millioner kroner, og dette skal nedbetales med store summer hvert år.

Mange lærlinger

Rederiet har i dag rundt 25 ansatte, stort sett lokale folk. Når den nye båten kommer blir det nærmere 30, fordelt på to skift, med et mannskap på sju-åtte mann på hver båt til enhver tid.

– I fjor hadde vi fire lærlinger, og vi prøver å ha to på hver båt. De er lærlinger i fiske og fangst, i matrosfaget eller som maskinistlærlinger, sier Vikshåland, som har to sønner om bord i båtene, og som vil satse videre som fiskere. Også Vedø har to sønner om bord; én som dekkslærling, og én som for tiden går på maskinistskolen. Begge ser for seg en karriere i familierederiet.